besvarelse


PROSJEKT: VIRTUELT LÆRINGSSAMFUNN PÅ INTERNETT.


DEL 1 - INNLEDNING

Fra før av så har vi publisert mesteparten av fagstoffet for VG1 elektrofag og en del VG2 stoff på Internett under
webadressen www.elektrofag.info Dette stoffet brukes til daglig i undervisningen og det vedlikeholdes fortløpende
de erfaringer som framkommer i den forbindelse.

Nettstedet har i dag oppnådd en del eksterne brukere og konkurrerer fortløpende med et nettsted som Wikipidia
i forhold til oppslag og generelle og fagspesifikke opplysninger innenfor det elektrofaglige området. Nettstedet har
således pr dato og på månedlig basis flere tusen brukere. (Trafikken overvåkes ved hjelp av Google Analytics.)  

I forbindelse med dette prosjektet så ville vi forsøke å utvikle dette konseptet videre ved å legge inn noen prinsippielt
helt nye funksjoner, i form av et et "virtuelt læringssamfunn på nett". I denne forbindelse så ble registrert nettsedene
www.internettby.org og www.sinside.org  

Ideen var å undersøke hvordan man kunne så og si etablere et virtuelt læringssamfunn på Internett på en slik måte at
det kunne fungere som en virtuell utvidelse og videreføring av de daglige læringsaktivitetene i klasserommet.



DEL 2 - DEN PRAKTISKE PROSJEKTGJENNOMFØRINGEN. 

I første omgang så ble vurdert flere forskjellige forskjellige «teknologiplattformer» for å utvikle dette konseptet. 
Opplysninger ble hentet inn, forskjellige utprøvinger ble gjort, og valget falt til sist på Google Sites. Det forholder seg 
også slik at vi lærere som gjennomførte prosjektet kjente Google sitt Google Sites publiseringsplattform fra før.

Google Sites må kunne beskrives som en meget avansert Web 2.0 publiseringsplattform, som inneholder en lang 
rekke funksjoner, herunder også muligheten til å publisere på noe som ligger opp til et avansert Wiki format og også 
basisfunksjonalitet for blogg posting.

 Basis ide bak prosjektet var å opprette et publiseringsverktøy for tekst, bilde, podcasts og film, slik at dette skulle 
kunne brukes av sluttbrukeren, nokså umiddelbart og uten noen form for dedikert opplæring i forhold til bruken.

Ved utprøving så fant vi de fleste funksjonene som vi mente behøvdes, som funksjoner som allerede var ferdig 
implementert i Google Sites. Det som manglet var i første rekke et brukbart eller ferdig system for navngiving av de 
forskjellige websitene og det manglet også et «system» eller en standardisert løsning for publisering av podcasts.

Noe av den grunnleggende ideen var at sluttbrukeren skulle ha fulle administrator rettigheter for sitt lokale websted. 
Videre så skulle også sluttbrukeren ha full mulighet til å publisere tekst, bilde, film og podcast på sin webside.

Det ble registrert to domener internettby.org og sinside.org. Tanken var den at internettby.org på et vis skulle fungere 
som en felles portal og at det innenfor internettby.org så skal kunne tildeles «gateadresser» som for eksmepel 
ole.sinside.org jonas.sinside.org klassen.sinside.org 

I og med at dette ikke støttes av Google Sites som default, så utviklet vi i lokal regi et opplegg for lyd eller podcasts 
på Google Sites via «embeded» (innebygde) Flash objekter.

Vi la opp en strategi, der vi ikke ønsket at lærernes IKT prosjekt, skulle bli til en ekstra belastning, eller noe som heftet 
eller forsinket elevene i forhold til måloppnåelsen i forhold til læreplanen.

Tankegangen var nok heller den å stille disse ressursene tilgjengelig for elevene, og gi både elevene og klassen full 
mulighet for publisering av alle typer webressurser og så se hvordan dette eventuelt kunne brukes, på en slik måte, 
at dette umiddelbart eller på sikt hadde en entydig positiv innvirkning på elevenes måloppnåelse i forhold til læreplanen.

Umiddelbart så ble dette med å lage «egne hjemmesider» tatt i mot med åpne armer fra elevenes side. Det viste seg at 
dette fikk de til, ganske umiddelbart, og når det gjaldt de mer avanserte tingene, så hjalp de i praksis hverandre, slik at 
det i liten grad var behov for hjelp fra lærer.

Det som imidlertid viste seg, det var at det som ble publisert mye så ut som om det var 16 åringer som hadde gjort dette 
nokså rett fram og ut i fra egne forutsetninger og uten den store «dressur». Her hadde vi lærere kanskje ventet oss litt 
motstand mot sensur, men det viste seg faktisk at det var nesten det motsatte som skjedde.

Elevene ble noe forferdet over alle de reglene de hadde brutt for opphavsrett og god «nettikette» at de ga uttrykk for at 
de ønsket å slette det aller meste, for så å legge det ut igjen på nytt ved en senere anledning.

Det viste seg imidlertid at en av de opprettede websidene fikk forholdsvis stor oppmerksomhet. Dette var klassen.sinside.org 
Det var elevenes oppfatning at det måtte være en god ide at vi i første omgang laget publiseringene i fellesskap, slik at de på 
et vis kunne se hvordan dette kunne gjøres.

Likeledes så kom det fram synspunkter på at det måtte være veldig praktisk om vi kunne publisere innholdet fra undervisningen 
fortløpende, slik at det både ble mulig å repetere stoffet når man kom hjem, pluss at hvis det var noen som var syke så kunne 
de følge med i hva som var gjennomgått.

Det ble således innført en rutine der vi var online i løpet av undervisningssekvensene, slik at når  timen var over så lå det 
lærestoffet vi hadde gjennomgått ferdig publisert på web.

En måte å gjøre dette på som viste seg å fungere svært effektivt var å ta bilder av tavlen og de notater som var gjort og så 
publisere dette fortløpende i løpet av undervisningssekvensen. Vi forsøkte også et opplegg der en av elevene tok detaljerte 
notater i klasseboken, og så tok vi bilde av kladdebokens innhold og publiserte dette på web.

Vi gjorde også et forsøk der det ble skrev nytt lærebokstoff i samarbeide med elevene.

Innenfor et tema «dimensjonering av ledningsnett, kabler og sikringer» så fant vi at læreboken i utgangspunktet hadde nokså 
lite stoff.

Faglærer formulerte så ca 10 forskjellige spørsmål som skulle inneholde de viktigste prinsippene for dimensjonering av sikringer 
og ledningsnett. Elevenes oppgave ble så å finne fram til brukbare svar på disse spørsmålene ved å bruke Internett. 

Gjennom å arbeide med dise spørsmålene så formulerte vi i fellesskap det manglende lærebokstoffet og publiserte dette på 
klassen.sinside.org 

VI fant også ut at det var behov for en ny øvelse i praksis for hvordan disse prinsippene som vi hadde funnet fram til kunne prøves 
ut i praksis.

Først så ble øvelsen laget som en teoretisk modell på tavlen, og et bilde av tavlen ble publisert på klassen.sinside.org Etterpå 
så så gjennomførte vi øvelsen og det ble også lagt ut bilder fra den gjennomførte øvelsen.         

En annen klasse ved skolen hadde hørt om dette, og mente at det måtte være meget praktisk og greit hvis det kunne publiseres 
resyme over gjennomgått stoff. Det framkom et ønske om at de også måtte få en slik klassens side. Det ble således laget en ny 
webside for denne klassen, kulde.sinside.org (VG2 kuldeteknikk.)

Dette prosjektet viste seg på alle måter å bli vellykket. En av de tingene som vi ønsket å prøve ut, det var om det var praktisk mulig 
å legge tilrette for en så enkel web publisering at dette kunne gjennomføres umiddelbart og uten noen dedikert opplæring. Dette viste 
seg å være godt mulig ved hjelp av Google Sites.

Det som viste seg å fungere aller best, det var opplegget rundt klassen.sinside.org der elever og lærere utarbeidet innholdet i 
fellesskap og der publiseringen skjedde fortløpende i løpet av undervisningssekvensen, slik at man for eksempel kunne repetere 
dagens lærestoff etter at man har kommet hjem.

Ut i fra den tid som var til rådighet så var det opplegget rundt klassen.sinside.org som vi først og fremst rakk å teste ut. Det regnes 
også for sannsynlig at opplegget rundt elevenes individuelle hjemmesider, på sikt skal fungere bra. Her er det jo imidlertid slik at 
forskjellige fag har forskjellige typer målsettinger, og det kan vel variere litt hvorvidt det er en hensiktsmessig bruk av elevenes tid å 
la dem publisere lærestoff på web, på egen hånd.

Når det det gjelder metoden med å publisere lærestoffet fortløpende i løpet av undervisningstimene, så viste dette seg å fungere på 
en effektiv måte i forhold til læreplanen og uten noen ulempe i så måte.

Hvis man skal framheve noen forskjell mellom det forventede resultat og det virkelig oppnådde resultat, i forhold til de problemstillinger 
som man ønsket å undersøke, eller prøve ut, så må vel det være at så langt som vi rakk å ta opplegget i bruk, så viste det seg å bli 
en langt mindre avstand mellom «det virtuelle læringssamfunnet» og det «virkelige læreingssamfunnet» i klasserommet.

Heller så ble det slik at det «virtuelle læringssamfunnet», i alle fall så langt, ble til en slags «virtuell utvidelse» av det fysiske klasserommet. 
Denne måten å kombinere klasserom og web på var imidlertid såpass vellykket at man tar sikte på å bruke dette som «standard måte» å 
undervise på videre framover, i alle fall for noen fag.    

Slik som målsettingen var for dette prosjektet så var det egentlig å så og si kjenne tiden på pulsen og se hva man kunne få til ved å ta i 
bruk de mest tidsmoderne løsninger. Herunder så var det også en målsetting at IT mediet skulle kunne brukes på en tidseffektiv måte i 
forhold til læreplanmålene. I dette så ligger det naturlig at man bør bruke løsninger som har så lav brukerterskel at de kan tas i bruk umiddelbart 
og uten noe større behov for en dedikert opplæring.

Etter en forholdvis omfattende undersøkelser så falt valget på Google Sites, som ut fra prosjektdeltakernes vurdering er den ledende Web 2.0 
applikasjon på dette området pr dato.


Linker:




PLS Prosjektet (Eksempel på den nye måten å dokumentere undervisningstimene på.)

Kabeldimensjonering - ( Utvikling av nye læringsressurser i samarbeide med elevene. )

Reguleringsprosjektet (Utvikling av nye læringsressurser og nye faglige løsninger i samarbeide med elevene.)

TV og antenner (Eksempel på "fortløpende lagring og publisering" av læringsaktiviteter, uten at disse på noen måte behøves å tilpasses for et internettmedium.)



DEL 3 - BEGRUNNELSE FOR DE AKTUELLE FAGLIGE VALG I FORHOLD TIL PENSUMLITTERATUR 


Det var på fårhånd besluttet at vårt prosjekt skulle være rettet mot løsninger som faktisk kan ha en fornuftig og brukbar funksjon i forhold til 
undervisningen innefor elektrofagområdet, og at det ikke skulle være en aktuell problemstilling å gjennomføre et mer eller mindre proforma 
prosjekt som ikke kunne bidra positivt til den daglige undervisningen.

Med dette som et utgangspunkt så ble det først og fremst å ta utgangspunkt i læreplanene for VG1 elektrofag, studieretningfagene, og de
pedagogiske basisprinsippene som er i bruk. De pedagogiske prinsippene som er i bruk i de aktuelle klassene står først og fremst beskrevet
i Paulo Freire sin bok "Pedagogy of the oppressed" og ellers også i læringsteoriene til Lev Vygotsy, omkring prinsippene for sosial læring
og teoriene om "læring innefor den proksimale sone".

Videre så har også blitt sett ut mot de typiske prinsipper for samarbeide og problemløsning som typisk brukes innenfor leverandørindustrien
til offshorenæringen, der leveransene ofte er produktløsninger som er designet og utviklet en og en, og der serieproduksjon hører med til de
absolutte unntak. På tilsvarende måte så gjennomføres også klassemiljøet og læringsaktivivitetene ut i fra prinsippene for en lærende
organisasjon eller "læringsteam".

Det forhold at læringen i større grad skjer som "læringsteam" ut fra en felles innsats og et samarbeide mellom elever og lærere, enn egentlig 
en tradisjonell rollefordeleing mellom "den som lærer fra seg" og "den som blir lært", så medfører dette at læringsmodellen i høy grad legger
til rette for en aktiv læringsmodell, på elevenes egne premisser.

Videre så har det også blitt sett nokså mye over mot Massachussets Institute of Technology sitt OpenCourseware prosjekt og tilsvarende
opplegg fra Berkeley UC. Selv om dette er prosjekter som gjennomføres på innefor et vesentlig høyere fagnivå enn den videregående skolen,
så er det kanskje allikevel en del ideer å hente inn.

Innefor dette oplegget vårt så har vi allerede fra før av publisert det aller meste av pensuminnholdet for de tre VG1 studieretningfagene på Internett
på nettstedet www.elektrofag.info Nettstedet topper i dag mange av søkemotorsøkene for en del tema, slik at nettstedet på månedlig
basis har en del tusen besøkende. Eksempel 1 Eksempel 2 Eksempel 3  

Dessuten så hadde vi også i gang et annet prosjekt basert på Web 2.0 orientert mot utvikling av læringsressurser i forhold til kunnskapsløftet
og elektrofaget. Dette prosjektets nettsted www.fagweb.org har blitt bruks som et slags "diskusjonsunderlag" i forhold til en del samarbeidspartnere
innfor andre skoler og innefor næringslivsorgansiasjoner.

Vårt prosjekt ble egentlig valgt med en noe snevrere innhold altså temaet "virtuelt læringssamfunn" enn det som kanskje hadde kunne vært
naturlig i forhold til de andre prosjektene som også er i gang. Imidlertid så var det temaområdet "virtuelt læringssamfunn" som akkurat da sto
uten noen form for løsning, slik at dette også ble valgt som temaet for dette prosjektet.

Som allerede tidligere nevnt så lot alle de tekniske sider ved prosjektet seg realisere nokså enkelt og greit. Når det så skulle vise seg hva som
var den praktisk erfarte godt fungerende del av prosjektet, så viste dette seg først og fremst å være opplegget rundt klassen.sinside.org der
undervisningaktivitetene nå blir dokumentert fortøpende. 

I forhold til en læreplanmålene som typisk har et innhold av typen "eleven skal kunne planlegge, gjennomføre og dokumentere" ulike praksisprosjekter
så falt det seg i løpet av den tiden som var til rådighet ikke særlig naturlig å ta i bruk den delen av vårt "virtuelle læringssamfunn" som omfatter
elevenes individuelle hjemmesideområder. Rent teknisk så fungerer dette imidlertid nå, og vi fikk prøvd dette ut slik at dette opplegget kan tas i bruk
straks det måtte være behov for det. Eksempel 1 Eksempel 2 Eksempel 3 

Slik som vi valgte og stadig vekk velger å bruke internetteknologien, så skjer dette på en slik måte at vi i liten eller ingen grad legger opp undervisningen,
eller læringsaktivitetene, slik at dette tilpasses internetteknologien. I stedet så skjer vektleggingen slik at det tas utgangspunkt i læreplanene og i
læringsteoriene, og så tilpasses PC bruk og internettbruk til det som passer i forhold til læreplanmål og pedagogiske prinsipper som er i bruk.

Da de didaktiske metodene som er i bruk, ser ut til å være noe forskjellig, i forhold til det som ser ut som å gjelde som gjennomgående prinsipper
som gjelder i forhold til pensumlitteraturen. Pensumlitteraturen ser for en stor del ut til å forutsette en passiv læringsmodell, der læreren innehar
den aktive rollen som "den som lærer bort", mens eleven inttar en passiv rolle som  "den som blir lært".

Innefor det aktuelle læringsopplegget så er rollefordelingen vesentlig annerledes, der det forusettes en aktiv læringsrolle for eleven og en funksjon
av "læringsteam" der læringen skjer som et noenlunde likeverdig samarbeide mellom lærer og elev, og der PC og Internett er et av de arbeidsredskapene
som brukes i den anledning. 

Når det gjelder Leif Harbo sin bok: Norskboka.no, Digitale verktøy i norskfaget, så må vel denne kunne sies å ha et svært enkelt innhold. Det er vanskelig
å finne noe stoff på noen side som ikke er kjent fra før. Samtidig som stoffet er kjent, så er det neppe noe av dette som vil være relevant i forhold til
elektrofaget sine læreplanmål. Dette kan man eventuelt utdype i forhold til nettstedet www.fagweb.org, som inneholder nettop en læreplananalyse for
de aktuelle fagene. 

Jon Hoems og Ture Schwebs bok tekst2null, Nettsamtalens spillerom, vurderes også dels til å være en for enkel bok, med et innhold som kanskje
kan passe for fag som språkfag, samfunnsfag og kanskje naturfag, men neppe i forhold til elektrofagets arbeidsmetoder og læreplanmål. Boken
innehold dog en interressant beskrivelse to begreper, kapittel 12 Syndikering og kapittel 14 Emergens. 

Svein Østerud sin bok: "Utdanning for informasjonssamfunnet, den tredje vei" inneholder på mange måter noe av de samme grunnleggende ideer som vi
vi har bygget vårt prosjekt over. I og med at Svein Østeruds bok er skrevet med utgangspunkt i ungdomsskolen og andre læreplaner enn de som gjelder
for den videregående skole og elektrofag, så blir allikevel den praktiske implementering av de samme grunnideene noe annerledes.

I vår utgave av "den tredje vei" så bruker vi jo web og Internett som en virtuell utvidelse av klasserommet, slik som Svein Østerud sin bok legger opp til.
I den praktiske utførelse for hvordan dette skjer så har vi imidlertid valgt å ta utgangspunkt i læreplanene for elektrofaget, og de målformuleringene som
gjelder i forhold til disse, og så har vi også lagt dette opp mot en praktisk implementering av Paulo Freire sin såkalte "frigjøringspedagogikk" (Ref: Pedagogy 
of the oppressed) og Lev Vygotsky sine teorier om sosial læring.

På denne måten så legger vi opp til en læringsmodell som skal basere seg på et likeverdig samarbeide mellom lærere og elever i form av "læringsteam".
På denne måten så blir "den virtuelle utvidelsen av klasserommet", til som en del av dette samspillet. Rollene er for en stor del ikke basert på et prinsipp
om at "jeg skal lære dere", men kanskje heller noe i retning av "vi skal lære oss". 

I denne forbindelse så har vi vært opptatt av å finne fram til meget enkle og effektive tekniske løsninger som medfører at Internett kan brukes som et
fullstendig fritt og fleksibelt medium. Det som for eksempel viste seg å fungere enkelt og effektivt var i all enkelthet å fotografere det innholdet som elever
og lærere hadde laget på tavlen, eller elevenes kladdebøker, og så publisere dette på Internett før undervisningssekvensen var slutt.

Ut fra den pedagogiske modellen av "læringsteam" så vil rollefordelingen typisk ikke være "jeg er læreren, og nå skal jeg lære dere å bruke Internett", men
heller det at læringsoppgavene løses av læringsteamet som helhet, på en slik måte at en fortløpende diskusjon om hvordan man bruker Internett på en bra
måte, inngår som en naturlig integrert del av undervisningen. Når for eksempel en elev rekker opp hånden og sier noe slik som: Se her jeg har brukt Google
og her har jeg funnet en løsning som vi kan bruke, så vil det være naturlig i forbindelse med dette å be eleven vurdere troverdigheten av kildene.

I forhold til Ola Erstad sin bok "Digital kompetanse i skolen" så er det spesielt interessant å lese om de undersøkelser som er gjort i forhold til ungdommens
medievaner. Her står det vel nærmest en bekreftelse av det som man fra før av trodde å vite, at vi nå har å gjøre med en generasjon å gjøre som så og si
er oppvokst med flere skjermbaserte media, her under også PC og Internett som bokstavelig talt, en del av oppvekstmiljøet.

Dette gir egentlig et interessant perspektiv på problemstillingen: "Hva er egentlig digital kompetanse ?"

Hvis man for eksempel oppfatter det slik at digital kompetanse, det er når man lar egenskapene til de digitale arbeidsredskapene styre måten som undervisningen
og det daglige arbeide legges opp på, for eksempel at man "underviser på den måten som følger av å benytte wiki" eller "blogg" eller kanskje "Wordpress".

Ola Ersta sin bok har vel kanskje i seg noe av denne grunnholdningen at IKT i undervisningen, det medfører bestemte måter å undervise på, der egenskapene
til IKT mediet på mange måter er med på å bestemme undervisningmetodene og hvordan undervisningen egentlig legges opp.

Vi valgte å forsøke å gå litt ut over disse grensene og heller kanskje på et vis forsøke å ta skrittet fullt ut i forhold til Svein Østerud sin visjon om "den tredje vei",
der det digitale mediet og Internett fungerer som et fullt ut integrert, virtuell utvidelse av klasserommet.

I denne forbindelse så valgte vi heller en definisjon av digital kompetanse som er omtrent slik: "Digital kompetanse er når man kan bruke det digitale mediet
fullt fritt og fleksibelt, på en slik måte at det digitale mediet selv blir uten noen form for styrende funksjon for hvordan undervisningen legges opp". 

På denne måten så valgte vi først og fremst å definere vår egen digitale tilstedeværelse i form av publikasjon på Internett på lik linje med blanke A4
ark der man både kan navngi den enkelte sidene og gi form innholdet helt fritt, og uten noen form for begrensning, slik som det som for eksempel følger
av ved bruken av en standard Wiki. Ved å velge "Google Sites" som arbeidsmedium og ved å kombinere ved å kjøre domenenavn med oppsett for
subdomener, fra en domeneserver som vi selv hadde full styring over, så oppnådde vi også denne nær fullstendige grad av frihet i publiseringsformen.

Blant de mest effektive publiseringsformene som vi eksperimenterte oss fram på, det viste seg å være å ta digitale bilder av tavlen og elevenes kladdebøker
og så enten publisere dette fortløpende i løpet av undervisningssekvensen, eller like etter at undervisningssekvensen er over. Ved denne måten å arbeide
på så kan man så og si bruke den virtuelle utvidelsen av klasserommet, fritt og uhindret, uten at det digitale mediet selv legger noen begrensninger eller
virker styrende i forhold til undervisningen, eller læringsarbeidet i samarbeidet med elevene.  

En av de effekter som vi ellers har oppnådd ved å gjennomføre prinsippene med "læringsteam" og "Internett som den virtuelle utvidelsen av klasserommet"
det er forholdsvis engasjerte elever og et fravær og et frafall som er nær null. 


DEL 4 - KONLUSJON

Vårt prosjekt ble på mange måter svært vellykket, i forhold til den praktiske anvendelse, ved at det lyktes å få på plass en viktig brikke innenfor ideen om
Internett som en virtuell utvidelse av klasserommet. Fra før av så hadde vi publisert mesteparten av faginnholdet i forhold til studieretningsfagene, på
nettstedet www.elektrofag.info Ved å legge opp til en serie med nye nettsteder under "navneparaplyene" internettby.org og sinside.org så fikk vi også
på plass et opplegg der vi forløpende kunne publisere innholdet fra de daglige undervisningsøktene på en enkel og effektiv måte. Ut over dette så
har vi også et felles opplegg der elevene kan publisere sine arbeider, under adressen sinside.org når dette måtte passe i forhold til læreplan og
læringsaktiviteter.

I forhold til pensumlitteraturen, så er det nok slik at vi på mange måter har valgt å gjøre tingene "litt annerledes". Dels så er det nok slik at fagområdet
"elektrofag ut i fra kunnskapsløftet" ut i fra læreplanmålene krever litt andre læringsmetoder. Ved å implementere og ta i bruk teknologien til et av
de ledende Internett teknologiselskapene i verden, Google, så er det nok også slik at vi benytter en teknologitype som er tidsmessig nyere enn det
som pensumlitteraturen for en stor del baserer seg på. 

Vi har nok allikevel benyttet oss av noen av de basisprinsippene som pensumlitteraturen hviler på, spesielt Svein Østerud sin visjon og ide om
"Den tredje vei" og Internett som en virtuell utvidelse av klasserommet.

          


Comments