Kurs‎ > ‎

Pedagogikk


Litt om pedagogikk og didaktikk og den læringsmodell som ligger til grunn .

Den læringsmodell som ligger til grunn for nettstedet www.elektrofag.info er en såkalt kostruktuistisk 
læringsmodell, der læringen forutsettes å skje ut i fra elevens selvstendige initiativ og utveksling av
erfaringer i forhold til læringsmiljøet. Det dreier seg med andre ord om en aktiv dynamisk læringsmodell.

Innholdet på webstedet er i særlig grad utviklet med inspirasjon av arbeidene til den brasilianske
pedagogen Paulo Freire. Også læringsteorier fra Dewey, Piaget og Vygotsky er forsøkt tatt i bruk.

Det ligger i sakens natur at innholdet på dette webstedet i liten grad er orientert i mot "påfyllings-
metoden" eller det å lære eleven å reprodusere innholdet i en lærebok. Den tradisjonelle læreboken
vurderes allikevel som en av de viktige basiselementer også i forhold til en aktiv læringsmodell som
som i det grunnleggende er orientert mot elevenes selvstendige og aktive læring. 

Det vil jo i utgangpunktet ligge noen særlige utfordringer i det å skulle skulle kvalitetssikre noe som
er orientert mot elevens selvstendige initiativ og egeninnsats. Ved å bruke teorien rundt kvalitetssikring
og kvalitetssikring riktig, så menes dette dog allikevel å være mulig.


Elevens læringsmiljø.

Enten det dreier seg om er tradisjonelt læringssystem, eller et noe mer moderne læringssystem,
der også Internett og web baserte metoder og redskaper er i bruk, så vil det kanskje være elevens
totale opplevelse av læringsmiljøet som har betydning for hvordan dette oppleves. I denne sammen-
heng, så vil jo bare de web baserte ressursene utgjøre en del av en helhet.





Figur 1 - Skjematisk beskrivelse av elevens læringsmiljø.



Lærebok kontra webbaserte ressurser.

I en del sammenhenger og i forbindelse med utvikling av webbaserte læringsressurser, så kan det se
ut som om det er en målsetting som har lett for å melde seg, mer eller mindre av seg selv, at de web-
baserte ressursene mer eller mindre skal erstatte den tradisjonelle læreboken.

En slik målsetting framstår etter mitt syn som lite konstruktiv, med mindre den har en eller annen faglig
begrunnelse. Det er ingen grunn til å ta i bruk webbaserte midler og metoder for å oppnå et totalt
læringsmiljø, og eventuelt læringsresultater som er dårligere enn det som man hadde fra før.

Den konstruktive måten å se denne problemstillingen på, bør heller være den, mener jeg, at man søker
å kombinere egenskapene til den tradisjonelle læreboken og de webbaserte ressursene på en slik
måte at dette kan lede fram til et best mulig samlet sluttresultat.

Den tradisjonelle læreboken framstår, ut fra erfaring som klart overlegen i forhold til det webbaserte
mediet i en del sammenhenger. Dette gjelder spesielt i den funksjon å framskaffe en systematisert
oversikt over et fag. Som refferanseramme og som en lett oversiktlig fagressurs, så er læreboken
uovertruffen, også i forbindelse med erfaringsbasert læring.

Når det gjelder andre områder og i andre sammenhenger, så har det webbaserte mediet store
fortrinn. Webmediet er dynamisk og fleksibelt og innholdet kan endres, ved behov, fra dag til dag.
Det webbaserte mediet, gir utdype lærebokens innhold, også ved lyd og filmsekvenser, animasjoner
og annet. Det webbaserte mediet er også toveis, og gir mulighet for tilbakemeldinger fra elevene. 

Tidligere så var det forholdsvis vanlig at læreren enten tegnet figurer og illustrasjoner på tavlen, eller
at han/hun hadde disse med som transparenter som så ble presentert ved hjelp av en overhead
framviser. Ved at dette materialet ligger ferdig på web, så gir dette en relativt større grad av
fleksibilitet med hensyn til gjennomgangen av stoffet. Det er også mulig for elevene, for eksempel
å gå gjennom presentasjonene en gang til, når de har kommet hjem.



Læring gjennom erfaring, en konstruktivistisk tilnærming. 

Slik som det faglige didaktiske opplegget på dette webstedet er lagt opp, så er det meningen at eleven
skal kunne trenes opp, gjennom en gradvis prosess, til en stadig større grad av faglig forståelse av faget,
i kombinasjon med en stadig større grad av mestring. For å få til en praktisk kvalitetssikret prosess
rundt dette, så tenkes opplæringen bygget opp rund et system av moduler, først på nivå "basismodul",
så på nivå "fagmodul" og til sist "læringsoppdraget", der eleven arbeider selvstendig med forholdsvis
store og sammensatte prosjekter.  


 


Figur 1 - Prinsipper for trinnvis oppbygging av forståelse, ferdighet og selvstendighet.  



Med ISO 9000 serien som utgangspunkt.


En del av de prinsipper som er nedfelt i de ulike standardene i ISO 9000 serien er ganske godt
egnet for anvendelse i opplæringssammenheng.  Således så har man både innenfor luftfarts
og petroleumsindustrien en nokså lang tradisjon for kvalitetssikring av opplæringsaktiviteter ut
i fra de noenlunde tilsvarende prinsipper.

Det byr på en del utfordringer å få til dette samme i den videregående skole, ettersom målsettingene
er slik som de er. Dels så skal man kvalitettssikre mot en felles standard, og dels så skal man
holde muligheten for individuell tilrettelegging og elevens selvstendige initiativ.

Jeg mener at dette er mulig, dersom ved utarbeidelse av et "opplæringsprogram" som er bygget
opp som en serie opplæringsmoduler, der disse opplæringsmodulene reflekterer den samme type
målsettinger som læreplanen legger opp til.

Det ville for eksempel fungere dårlig å kvalitetssikre en prosess som går ut på at eleven skal ha
gjennomgått læreboken, dersom den typiske målsettingen i henhold til læreplanen er at at eleven
skal kunne skal kunne "planlegge, gjennomføre og dokumentere" egne læringsoppdrag.

En måte å kunne få til dette er, slik som jeg ser det, er gjennom et modulbasert opplæringsprogram
som hele veien gjennom reflekterer de samme typen målsettinger som læreplanen etterspør, slik
at eleven gjennom en trinnvis utvikling i opplæringsprogrammet kan nå fram til en stadig større
grad av faglig forståelse, mestring og selvstendighet. 

Samtidig så bør et slikt modulbasert opplæringsprogram kunne fungere såpass fritt og fleksibelt at
det gir rom for tilrettelegging, selvstendighet, og deltakelse i planlegging og gjennomføring av
undervisningen for den enkelte elev.   



Prinsipper for helhetlig læring.

  • Læring på tvers av fagene.

  • Læring på tvers av teori og praksis.

  • Opparbeidelse av faglig selvstendighet, i samarbeide med andre.


Det finnes også en interessant artikkel om hvordan læring skjer på elevsiden.no


Comments