Kurs‎ > ‎VG 1 Elektrofag‎ > ‎

Opplæringsprogram - 1

Forslag til tverrfaglig opplæringsprogram for studieretningsfagene
elenergisystemer og automatiseringsystemer.
 
 
 
 
 
 

 
 

Del 1 – Tverrfaglig fase - Basismoduler.

Generelt: I del 1, og i den tverrfaglige fasen så kommer vi til å jobbe spesielt med det å lære å bruke

verktøy og utstyr og med det å oppnå en grunnleggende elektrofaglig kompetanse og forståelse.
Innholdet er som følger (men rekkefølgen kan godt skje på en annen måte):
 

Basismodul-001 - Bruken av multimetret

Basismodul-002 - Ohms lov

Basismodul-003 - Effektformelen

Basismodul-004 - Seriekoplingen

 
Basismodul-005 - Parallellkoplingen

Basismodul-006 - Spenningsdeleren

Basismodul-007 – Jernkjerne med spole

Basismodul-008 – Måling av bryter

Basismodul-009 - Feilsøking av et rele

Basismodul-010 - Feilsøking av en automatsikring

Basismodul-011 - Undersøkelse av en likespenningsmotor

Basismodul-012 – Bli kjent med egen PC

Basismodul-013 – Serieparallellkoplingen

Basismodul-014 - Utarbeidelse av koplingsskjema

Basismodul-015 - Grunnleggende termineringsteknikk

Basismodul-016 - Regelverk rundt elenergi og sikkerhet

Basismodul-017 – Risikoanalyse før jobbutførelse

Basismodul-018 - Dimensjonering av vern og kabel

Basismodul-019 - Montering-og kopling-av skjøteledning

Basismodul-020 - Bygging-av-elektronisk-byggesett.

 

 

Del 2 – Elenergisystemer – fag og teorimoduler.


Generelt: Etter at en grunnleggende elektrofaglig grunnkompetanse og grunnleggende faglig forståelse 
er på plass, så er det på tide å jobbe litt mer fagspesifikt med fagene.


Note: I den grad moduler allerede er ferdig gjennomført som basismodul, så utgår de. Ved behov så tas
de opp på nytt med noe større grundighet.

 

Praksismoduler:

Fagmodul-E1-001 – Montering av belysningspunkt med enpolt bryter

Fagmodul-E1-002 – Montering av belysningspunkt med enpolt bryter og stikkontakt

Fagmodul-E1-003 – Montering av belysningspunkt med topolt bryter

Fagmodul-E1-004 – Montering av belysningspunkt med topolt bryter og stikkontakt

Fagmodul-E1-005 – Montering av belysningspunkt med kronvendere

Fagmodul-E1-006 – Montering av belysningspunkt med kronvendere og stikkontakt


Teorimoduler:

EL1-EL-T-00 - Grunnleggende begreper og måleenheter. SI-Systemet.

EL1-EL-T-01 – Enheter og prefikser.

EL1-EL-T-02 – Multimetret, bruk av multimetret. (Allerede sluttført som basismodul ?)

EL1-EL-T-03 – Resistoren, virkemåte. (Allerede sluttført som basismodul ?)

EL1-EL-T-04 – Resistoren, fargekoder. (Allerede sluttført som basismodul ?)

EL1-EL-T-05 – Ohms lov, beregning av strøm, spenning og resistans i en motstand.

EL1-EL-T-06 – Seriekopling av motstander.

EL1-EL-T-07 – Seriekopling av motstander, beregning av strøm, strøm, spenning og resistans i kretsen.

EL1-EL-T-08 – Parallellkopling av motstander.

EL1-EL-T-09 - parallellkopling av motstander, beregning av strøm, strøm, spenning og resistans i kretsen.

EL1-EL-T-10 – Kondensatoren, beskrivelse.

EL1-EL-T-11 – Batteriet, beskrivelse.

EL1-EL-T-12 – Dioden, beskrivelse.

EL1-EL-T-13 – Spolen, beskrivelse.

EL1-EL-T-14 – Transformatoren, beskrivelse.

EL1-EL-T-15 – Belastningstyper, resistiv belastning, beskrivelse.

EL1-EL-T-16 – Belastningstyper, induktiv belastning, beskrivelse.

EL1-EL-T-17 – Belastningstyper, kapasitiv belastning, beskrivelse.

EL1-EL-T-18 – Trefasesystemer, IT og TN system, en enkel beskrivelse.

EL1-EL-T-19 – Asynkronmotoren som belastning.

EL1-EL-T-20 – Produksjon og overføring av elektrisk energi, kreftskolen, del 1.

EL1-EL-T-21 - Produksjon og overføring av elektrisk energi, del 2.

EL1-EL-T-21 – Elsystemer inne i bolig, jordinssystemer.

EL1-EL-T-22 – Automatsikringen, beskrivelse.

EL1-EL-T-23 – Jordfeilvernet, beskrivelse.

EL1-EL-T-24 – Beregning av spenningsfallet i en kabel.

EL1-EL-T-25 – Elinstallasjoner, oversikt over regelverket.

EL1-EL-T-26 – Dimensjonering av vern og kabel, grunnleggende prinsipper.

EL1-EL-T-27 – Dimensjonering for trefase resistiv last, eksempel.

EL1-EL-T-28 – Dimensjonering for enfase motorlast, eksempel.

EL1-EL-T-29 – Dimensjonering for trefase motorlast, eksempel.



Del 2 - Elenergisystemer, læringsoppdrag.

Note: Man kan neppe få tid til alle disse læringsoppdragene i løpet av et år. Det er lagt opp til at man skal gjøre et utvalg.

Læringsoppdrag fra dette webstedet:

EL1-EL-L-01- Læringsoppdrag, elinstallasjon installsjon, PDF dokument. (230 V Vekselspenning.)

EL1-EL-L-02 - Læringsoppdrag, installasjon av ekstrautstyr i bil. (12 LIkespenning.)


Læringsoppdrag hos Norsk Digital Læringsarena:

Lys og lysstyring.

Varme og varmestyring.



Del 3 - Automatiserte systemer, fag og teorimoduler.

Praksismoduler:

Fagmodul-A1-001 - Holdekretsen

Fagmodul-A1-002 - Dreieretningsvenderen



Fagmodul-A1-003 - Omkobling-stjerne-delta.

Fagmodul-A1-004 – Oppkopling av 24 V PLS med styring av to eksterne releer.

Fagmodul-A1-005 – Programmeringsoppgaver for PLS



Teorimoduler:


EL1-AU-T-01 – Automatsikringen, virkemåte. (Hvis denne allerede er dekket i elenergisystemer, så går den ut.)



EL1-AU-T-02 – Bimetallbryteren, virkemåte.


EL1-AU-T-03 – Releet, virkemåte.

EL1-AU-T-04 – Trefasemotoren, virkemåte.

EL1-AU-T-05 – Deltakopling.



EL1-AU-T-06 – Stjernekopling.


EL1-AU-T-07 – Enfasemotoren, virkemåte.



EL1-AU-T-08 – Holdektretsen, koplingsskjema.



EL1-AU-T-09 – Dreieretningsvenderen, koplingsskjema



EL1-AU-T-10 – PLS-Virkemåte


EL1-AU-T-11 – PLS 24V oppkopling

EL1-AU-T-12 – PLS 230V oppkopling.

EL1-AU-T-13 - PLS Programmeringsoppgaver.

EL1-AU-T- 14 – P – Regulering, en enkel forklaring

EL1-AU-T-15 - Mannen i dusjen, grunnleggende reguleringstekniske prinsipper.

EL1-AU-T-16 – PID Regulering – grunnleggende prinsipper.



EL1-AU-T-17 – Regulering av nivå med elektronisk PID regulator – beskrivelse.

 

EL1-AU-T-18 - Generelle prinsipper for en transmitter.


EL1-AU-T-19 – DP – Cella for måling av trykk og nivå.



EL1-AU-T-20 – PT – 100 elementet for måling av temperatur.



EL1-AU-T-21 – Optimalisering av reguleringssløyfer.

EL1-AU-T-22 - AV/PÅ Regulering, en enklere form for regulering.



Del 3 - Automatiseringssystemer, læringsoppdrag.

Læringsoppdrag fra dette webstedet:

EL1-AU-L-01- Læringsoppdrag i kontinuerlig regulering, nivåregulering med frekvensomformer.

EL1-AU-L-02 - Læringsoppdrag i kontinuerlig regulering, nivåregulering med reguleringsventil.

EL1-AU-L-03 - Læringsoppdrag i kontinuerlig regulering, trykkregulering av tank.

EL1-AU-L-04 - Turtallsregulering av trefase motor med svinghjul.



En litt annen type læringsoppdrag:

De fleste læringsoppdrag innenfor den videregående skole, og innenfor elektrofagområdet, bygger på en 
modell "håndtverker på jobb", der håndverkeren selv utarbeider dokumentasjon, kobilingsskjema, osv.
Innenfor en del bransjer så skjer arbeidsutførelsen gjennomgående ikke på denne måten. Hvis for
eksempel en flyfagarbeider skal gjennomføre endringer i det elektriske anlegget på et fly, så er det
ikke flyfagarbeideren selv som utarbeider arbeidsunderlaget.

I dette tilfellet så vil arbeidsunderlaget kunne være utarbeidet ut i fra et samarbeide mellom flyfabrikk,
nasjonale og internasjonale luftfartsmyndigheter og flyverkstedets lokale ingeniøravdeling. Flyfagarbeiderens
oppgave blir da å gjennomføre arbeidsoppgaven i henhold til dette underlaget.

For dette webstedet er utarbeidet et eksempel på, sånn omtrent, hvordan et arbeidsunderlag kan se ut
når det kommer fra egen ingeniøravdeling.

EL-AU-L-03 - Læringsoppdrag, dreieretningsvender. (PDF - fil)



Læringsoppdrag fra Norsk Digital Læringsarena:

Læringsoppdrag i kontinuerlig regulering.



Og en siste type læringsoppdrag som man kanskje også bør vurdere ..

I forbindelse med de fleste læringsoppdrag innefor elektrofaget, så er det slik at læringsoppdragene og
beskrivelsene av disse inneholder ganske spesifiserte krav til sluttresultat, slik at læringsoppdragene 
vanligvis, på et vis, er "lukket".

En type læringsoppdrag, som erfaringsmessig kan gi svært god motivasjon, hvis forholdene ellers ligger 
til rette for det, det er læringsoppdrag der elevene blir gitt muligheten til å arbeide kreativt og skapende,
ut i fra sine nyervervede kunnskaper og ferdigheter, slik at de ved dette kan skape og utarbeide nye produkter.

Dette er en forholdvis krevende undervisnings og læringsform, og den passer ikke for alle klasser og bestandig,
men i alle tilfeller så er lagt ut en beskrivelse av starten på et robotprosjekt, som man eventuelt kan la seg
inspirere av.

Det finnes selvfølgelig mange andre ting en roboter man kan la seg inspirere av. Dette er jo sånn sett bare
et eksempel.