Kurs‎ > ‎VG 1 Elektrofag‎ > ‎Opplæringsprogram - 1‎ > ‎

Kvalitetssikring

Prinsipper for kvalitetssikring av undervisningen.

Kvalitet defineres i teorien rundt kvalitetssikring som «samsvar med gitt norm».

For at det skal være praktisk godt gjennomførbart å kvalitetssikre og kontrollere at hver enkelt
elev får gjennomgått den opplæringen han eller hun skal gjennomgå, så må vi først og fremst
skrive ned hva som skal gjennomgås, og hvordan dette skal skje.

Det finnes et sett med ytre krav, gitt av opplæringsloven, forskriftene til denne og av læreplanen
for VG1 elektrofag. Ser man inn i læreplanen til VG1 elektrofag, så ser man at den handler mye
om hva slags sluttkompetanse eleven skal ha ved slutten av skoleåret. Det handler mye om å kunne
planlegge, gjennomføre og dokumentere forholdsvis større arbeidsoppgaver og læringsoppdrag.

Det som læreplanen der i mot sier lite om, det er hvordan det skal skje at en elev som kommer fra
ungdomsskolen, uten noen form for elektrofaglig bakgrunn, skal utvikle seg slik faglig, at vedkommende
i det hele tatt er i stand til å begynne på å arbeide med store og sammensatte læringsoppdrag.

Det vil derfor kunne være nyttig å benytte et opplæringsprogram, som er en læreplankonkretisering,
som er utarbeidet slik at ved å gjennomføre dette opplæringsprogrammet, så bygges elevens kompetanse
opp trinn for trinn, fram mot den sluttkompetanse som beskrives i læreplanen.

For å kunne kvalitetssikre at dette skjer, så har det som skal læres, både av teori og praktisk
kompetanse, blitt delt inn i et antall selvstendige moduler, der det kan verifiseres at hver enkelt elev
har gjennomgått og tilegnet seg kompetansen fra hver enkelt studiemodul.

For eksempel så er det å kunne bruke et universalinstrument skilt ut som en egen studiemodul.
Hvorvidt hver enkelt elev kan bruke et universalinstrument, på en brukbar måte, ved slutten av skoleåret,
skal således ikke bero på noen tilfeldighet. Det skal foreligge både prøveresultater og dokumentasjon for
gjennomførte arbeidsoppgaver som beviser at eleven kan dette.

Et annet eksempel på en aktivitet som er skilt ut som en egen studiemodul, det er terminering eller
«fastskruing» av kabler. Hvordan man avisolerer, og monterer opp en kabel på en sikker og forsvarlig
måte, er også skilt ut som en engen studiemodul, slik at det i ettertid kan dokumenteres at hver enkelt
elev også har oppnådd kompetanse innenfor dette kompetanseområdet.

Vi kan på mange måter si det slik at den sluttkompetanse som skal være på plass ved skoleårets
slutt bygges opp på samme måte som man murer en trapp av murstein. Det er definert hva hver enkelt
murstein består av i form av en studiemodul. Det finnes også et system som kvalitetssikrer at hver enkelt
elev har gjennomgått hver enkelt studiemodul. På denne måten så legges stein på stein og modul på
modul fram mot studieårets sluttkompetanse.

På denne måten så blir vi forhåpentligvis til dyktige fagfolk.     


Comments