Prinsipper for
kvalitetssikring av undervisningen.
Kvalitet
defineres i teorien rundt kvalitetssikring som «samsvar med gitt
norm».
For at
det skal være praktisk godt gjennomførbart å kvalitetssikre og
kontrollere at hver enkelt
elev får gjennomgått den opplæringen
han eller hun skal gjennomgå, så må vi først og fremst
skrive ned
hva som skal gjennomgås, og hvordan dette skal skje.
Det
finnes et sett med ytre krav, gitt av opplæringsloven, forskriftene
til denne og av læreplanen
for VG1 elektrofag. Ser man inn i
læreplanen til VG1 elektrofag, så ser man at den handler mye
om hva
slags sluttkompetanse eleven skal ha ved slutten av skoleåret. Det
handler mye om å kunne
planlegge, gjennomføre og dokumentere
forholdsvis større arbeidsoppgaver og læringsoppdrag.
Det som
læreplanen der i mot sier lite om, det er hvordan det skal skje at
en elev som kommer fra
ungdomsskolen, uten noen form for
elektrofaglig bakgrunn, skal utvikle seg slik faglig, at vedkommende
i det hele tatt er i stand til å begynne på å arbeide med store og
sammensatte læringsoppdrag.
Det vil
derfor kunne være nyttig å benytte et opplæringsprogram, som er en
læreplankonkretisering,
som er utarbeidet slik at ved å gjennomføre
dette opplæringsprogrammet, så bygges elevens kompetanse
opp trinn
for trinn, fram mot den sluttkompetanse som beskrives i læreplanen.
For å
kunne kvalitetssikre at dette skjer, så har det som skal læres,
både av teori og praktisk
kompetanse, blitt delt inn i et antall
selvstendige moduler, der det kan verifiseres at hver enkelt elev
har
gjennomgått og tilegnet seg kompetansen fra hver enkelt studiemodul.
For
eksempel så er det å kunne bruke et universalinstrument skilt ut
som en egen studiemodul.
Hvorvidt hver enkelt elev kan bruke et
universalinstrument, på en brukbar måte, ved slutten av skoleåret,
skal således ikke bero på noen tilfeldighet. Det skal foreligge
både prøveresultater og dokumentasjon for
gjennomførte
arbeidsoppgaver som beviser at eleven kan dette.
Et
annet eksempel på en aktivitet som er skilt ut som en egen
studiemodul, det er terminering eller
«fastskruing» av kabler.
Hvordan man avisolerer, og monterer opp en kabel på en sikker og
forsvarlig
måte, er også skilt ut som en engen studiemodul, slik at
det i ettertid kan dokumenteres at hver enkelt
elev også har oppnådd
kompetanse innenfor dette kompetanseområdet.
Vi kan
på mange måter si det slik at den sluttkompetanse som skal være på
plass ved skoleårets
slutt bygges opp på samme måte som man murer
en trapp av murstein. Det er definert hva hver enkelt
murstein består
av i form av en studiemodul. Det finnes også et system som
kvalitetssikrer at hver enkelt
elev har gjennomgått hver enkelt
studiemodul. På denne måten så legges stein på stein og modul på
modul fram mot studieårets sluttkompetanse.
På
denne måten så blir vi forhåpentligvis til dyktige fagfolk.