06 Bruk av beregningsskjema




Hva er det egentlig som er de viktige prinsippene i dette kapitlet ?

Dette kapitlet ser ut til å inneholde noe av det aller viktigste med hensyn til beregningen
av varmebelastningen i et kjølerom. Ellers så ser det ut å gjelde som følger:

  • Overskriftene til kapitlene ser ut til å være litt misvisende. I kapittel 6 så ser det ut
    som om man setter sammen teorien i kapittel 3 om varmetilførsel fra varer og teorien
    i kapittel 4 om varmegjennomgang gjennom isolert vegg, til en helhet.

  • I beregningsskjemaet så beregner man både ut varmebelastningen fra varene (Kap 3)
    og varmegjennomgangen mellom veggene (Kap 4). Man setter dette sammen til en helhet.

  • Kapittel 1, 2, 3, 4 og 6, ser ut til å henge sammen på en slik måte at de leder fram til en
    teoretisk forståelse for den varmemengden som skal transporteres ut av et kjølerom.
    Skal man ta hensyn til egenskapene til selve den luftmengden som er i kjølerommet,
    så må man også ta med teorien i kapittel 5.

  • Oppgavene til kapitlet går ut på å beregne den totale varmemengden som må transporteres
    ut av et kjølerom. Fra oppgave 6.3 så ser det ut som om at det forutsettes at også teorien
    i kapittel 5 tas med.

  • En interessant og viktig detalj i diagrammet på side 41 kan man se nederst til høyre på siden.
    Man har først beregnet den nødvendige varmepumpekapasiteten ut i fra den forutsetning at
    anlegget  skal kjøre 24 timer i døgnet. Deretter så kalkulerer man inn en effektiv kjøretid på
    18 av 24 timer, ved at man kalkulerer inn faktoren 24/18. På denne måten så dimensjoneres
    varmepumpen med en viss form for overkapasitet, slik at det er rom for 6 timers driftsstans
    pr døgn. Varmepumpen dimensjoneres med overkapasitet slik at at disse 6 timene med 
    driftsstans er mulig. (I denne perioden vil det lekke varme inn, og denne må så pumpes
    ut i form av en ekstra belastning gjennom driftssyklusene.)


Viktige prinsipp hvis man skal dimensjonere en varmepumpe eller et kjøleanlegg:

  • Del 1 av å dimensjonere et kjøleanlegg er å beregne den varmemengden som skal transporteres 
    vekk ved hjelp av varmepumpen. Det teororetiske grunnlaget for dette finner men i kapittlene 1-6.
     
  • Del 2 av å dimensjonere et kjøleanlegg, det er å finne fram til de riktige komponentene i en 
    leverandørkatalog.


For et kjøleanlegg så dimensjonerer man slik, ut i fra leverandørkatalogen, med hensyn til varmepumpens kapasitet:

  • Steg 1: Man finner fram til en fordamper som har den riktige kapasitet i forhold til den aktuelle fordamper-
    temperaturen. Fordampertemperaturen beregnes alltid til å ligge noen grader under den aktuelle kjøle eller
    frysetemperaturen. Ved en fryseromtemperatur på - 20 grader C, så kan det være aktuelt med en fordamper-
    temperratur på - 30 grader Celsius.

  • Steg 2: Man finner så fram til en motor og en pumpe som har den riktige effekt/kapasitet i forhold til den
    aktuelle fordamperen.
     
  • Steg 3: Til sist så finner man fram til en kondensator som har kapasitet til å transportere vekk den aktuelle
    varmemengden ved den aktuelle omgivelsestemperatur.


For en varmepumpe beregnet for oppvarming så blir framgangsmåten nesten den motsatte:

  • Steg 1: Man finner fram til en kondensator som kan levere den varmemengden som er ønsket ved den aktuelle
    omgivelsestemperatur.

  • Steg 2: Man finner så fram til en motor/pumpe med nok kapasitet i forhold til kondensatoren.

  • Steg 3: Til sist så finner men fram til en fordamper som har den nødvendige kapasitet til å hente inn varme fra
    omgivelsene.   


 

Comments