Hva er det egentlig som er viktigst i dette kapitlet ?

• De to kapitlene 08 og 09 ser ut til å utgjøre en funksjonsmessig helhet. Begge disse to
  kapitlene til sammen forklarer hvordan den teoretiske termodynamiske modellen bak en
  varmepumpe fungerer.
  
  
• Kapittel 08 gir det teoretiske grunnlaget og forklarer sammenhengen mellom P-h diagram,
  energiinhold, temperatur og trykk.
  
  
• Kapittel 09 går videre inn i den termodynamiske teorien knyttet opp mot en praktisk varmepumpe.

Den kuldetekniske kretsprosessen.

Figur 1 Tilsvarende figur som læreboken side 60.

Litt om det kuldetekniske diagrammet:

• Se spesielt på side 60, de to store figurene til høyre. Dette er et logaritmisk
  P-H diagram. (P = Trykk, H = enalpi/energiinnhold)
  
  
• Den horisontale aksen angir entalpien eller energiinnholdet i kuldemediet.
  
  
• Den vertikale aksen angir trykket i mediet med en logaritmisk skala.
  
  
• Se den buede kurven som er merket CP for "critical point". 
  
  
• I det området som ligger for venstre for kurven er kjølemediet helt i veskeform.
  
  
• I det området som ligger til høyre for kurven så er kjølemediet helt i gassform.
  
  
• I det området som ligger mellom den venstre og den høyre kurven, så er mediet
  delvis i damp og delvis i gassform.

Den kuldetekniske prosessen kan forklares slik:

• Posisjon 1 er inntaket til kompressoren.
  
  
• Gjennom kompressoren, fra posisjon 1 til posisjon 2, i diagrammet, så skjer
  det en oppbygging av trykk og en tilførsel av energiinnhold til mediet.  
  
  
• Posisjon 2 er uttaket fra kompressoren og inntaket til kondensatoren. Her er
  mediet i dampform.
  
  
• Gjennom kondensatoren, fra inntaket posisjon 2 til utløpet, pos 3, så skjer det
  en kondensering ved konstant trykk.
  
  
• Posisjon 3 er uttaket fra kondensatoren. Her er mediet i veskeform.
  
  
• Gjennom strupeventilen så skjer det et trykkfall fra posisjon 3 til posisjon 4,
  uten utveksling av  energi i forhold til omgivelsene. Strupeventilen reguleres slik
  at det er tilnærmet konstant temperatur i fordamperen.
  
  
• Posisjon 4 er utløpet fra strupeventilen. Her er mediet fortsatt i veskeform.
  
  
• Gjennom fordamperen så skjer det en fordampning og opptak av energi, fra
  posisjon 4 til posisjon 1, ved konstant trykk.
  
  
• Ved at punkt 2 i diagrammet ligger til høyre for dampkurven så har det skjedd
  en overoppheting av mediet, etter at det kom over i dampform.
  
  
• Punkt 3 ligger på dampkurven, men vi ønsker i virkeligheten at punkt 3 skal
  ligge litt til venstre for dampkurven, slik at det skjer en underkjøling av kuldemediet.
  
  
• På litt mer avanserte anlegg, så bruker man en varmeveksler som både øker
  overopphetingen og underkjølingen av mediet.
  

Typisk bruksområde for det kuldetekniske diagrammet (h-logp-diagrammet):

• Man leser av høytrykksverdien og lavtrykksverdien i anlegget og måler samtidig også 
  de aktuelle temperaturverdiene.
  
  
• Ut i fra trykk og temperaturverdier, så vurderer man typisk om anlegget kjører med riktig
  underkjøling og overoppheting.
  
  
• Hvis det viser seg at overoppheting eller underkjøling ikke er korrekt, så skifter man ut
  komponenter eller reparerer slik at dette rettes.
  
  
• Aktuelle feilkilder er i særlig grad selve kompressoren med motor og den reguleringen 
  som skjer i gjennom strupeventilen. 

Hva annet er viktig i disse to kapitlene ? 

Absolutt trykk og overtrykk, side 61.

• I dagligtale så har vil lett for å referere til det trykket som er rundt oss hele tiden som et nullnivå.
  I virkeligheten så er dette et trykk på en atmosfære, i forhold til et absolutt vakum.
  
  
• I kuldetekniske og varmetekniske diagrammer, så brukes ikke det normale atmosfæretrykket 
  rundt oss, som referanse, vi bruker i stedet et absolutt vakum som referanse, slik at trykket rundt
  oss da er definert til en atmosfære eller mer nøyaktig som 1013 mbar (1,013 bar)