Hva er det egentlig som er viktigst i dette kapitlet ?
De to kapitlene 08 og 09 ser ut til å utgjøre en funksjonsmessig helhet. Begge disse to kapitlene til sammen forklarer hvordan den teoretiske termodynamiske modellen bak en varmepumpe fungerer.
Kapittel 08 gir det teoretiske grunnlaget og forklarer sammenhengen mellom P-h diagram, energiinhold, temperatur og trykk.
Kapittel 09 går videre inn i den termodynamiske teorien knyttet opp mot en praktisk varmepumpe.
Den kuldetekniske kretsprosessen.
Figur 1 Tilsvarende figur som læreboken side 60.
Litt om det kuldetekniske diagrammet:
- Se spesielt på side 60, de to store figurene til høyre. Dette er et logaritmisk
P-H diagram. (P = Trykk, H = enalpi/energiinnhold)
- Den horisontale aksen angir entalpien eller energiinnholdet i kuldemediet.
- Den vertikale aksen angir trykket i mediet med en logaritmisk skala.
- Se den buede kurven som er merket CP for "critical point".
- I det området som ligger for venstre for kurven er kjølemediet helt i veskeform.
- I det området som ligger til høyre for kurven så er kjølemediet helt i gassform.
- I det området som ligger mellom den venstre og den høyre kurven, så er mediet
delvis i damp og delvis i gassform.
Den kuldetekniske prosessen kan forklares slik:
- Posisjon 1 er inntaket til kompressoren.
- Gjennom kompressoren, fra posisjon 1 til posisjon 2, i diagrammet, så skjer
det en oppbygging av trykk og en tilførsel av energiinnhold til mediet.
- Posisjon 2 er uttaket fra kompressoren og inntaket til kondensatoren. Her er
mediet i dampform.
- Gjennom kondensatoren, fra inntaket posisjon 2 til utløpet, pos 3, så skjer det
en kondensering ved konstant trykk.
- Posisjon 3 er uttaket fra kondensatoren. Her er mediet i veskeform.
- Gjennom strupeventilen så skjer det et trykkfall fra posisjon 3 til posisjon 4,
uten utveksling av energi i forhold til omgivelsene. Strupeventilen reguleres slik at det er tilnærmet konstant temperatur i fordamperen.
- Posisjon 4 er utløpet fra strupeventilen. Her er mediet fortsatt i veskeform.
- Gjennom fordamperen så skjer det en fordampning og opptak av energi, fra
posisjon 4 til posisjon 1, ved konstant trykk.
- Ved at punkt 2 i diagrammet ligger til høyre for dampkurven så har det skjedd
en overoppheting av mediet, etter at det kom over i dampform.
- Punkt 3 ligger på dampkurven, men vi ønsker i virkeligheten at punkt 3 skal
ligge litt til venstre for dampkurven, slik at det skjer en underkjøling av kuldemediet.
- På litt mer avanserte anlegg, så bruker man en varmeveksler som både øker
overopphetingen og underkjølingen av mediet.
Typisk bruksområde for det kuldetekniske diagrammet (h-logp-diagrammet):
- Man leser av høytrykksverdien og lavtrykksverdien i anlegget og måler samtidig også
de aktuelle temperaturverdiene.
- Ut i fra trykk og temperaturverdier, så vurderer man typisk om anlegget kjører med riktig
underkjøling og overoppheting.
- Hvis det viser seg at overoppheting eller underkjøling ikke er korrekt, så skifter man ut
komponenter eller reparerer slik at dette rettes.
- Aktuelle feilkilder er i særlig grad selve kompressoren med motor og den reguleringen
som skjer i gjennom strupeventilen.
Hva annet er viktig i disse to kapitlene ?
Absolutt trykk og overtrykk, side 61.
- I dagligtale så har vil lett for å referere til det trykket som er rundt oss hele tiden som et nullnivå.
I virkeligheten så er dette et trykk på en atmosfære, i forhold til et absolutt vakum.
- I kuldetekniske og varmetekniske diagrammer, så brukes ikke det normale atmosfæretrykket
rundt oss, som referanse, vi bruker i stedet et absolutt vakum som referanse, slik at trykket rundt oss da er definert til en atmosfære eller mer nøyaktig som 1013 mbar (1,013 bar)
|
|