Vitenskap og hjemmelekser

En av de problemstilligner som man skal forholde seg til ved arbeide med ulike oppgaver og 
prosjekter ved en del studier og høyskoler, det er lærestedets krav til bruk av kilder og referanser.

Hvis man ser på de krav som gjelder for kildebruk hos for eksempel Universitetet i Agder, så kan
man se at de kravene som stilles til dels kanskje kan ha karakter av at man skal dokumentere at
man har lest pensum og gjort hjemmeleksene, nærmest slik som det gjelder for elever i den
videregående skole.

Hvis det så samtidig stilles et krav om at man skal bruke en metode basert på hermenutikk
for å bevise "sannheten som det som står i bøkene", da vil man være noe begrenset i forhold
til å kunne bevege seg noe videre faglig, ut over det som står i bøkene. 

Ved å referere til "sannheten som det som står i bøker" så kan det også oppstå det som man
kanskje kan kalle for "akademiske bobler" der man for eksempel utgir ti forskjellige fagbøker der
det i alla sammen framgår at pinnsvinet er et pungdyr med myk pels som klatter i trær.

Det kan da være blitt til en "akademisk sannhet" at pinnsvinet er et pungdyr med myk pels som
klatrer i trær ved at de ulike fagbøkene refererer til hverandre. Hvis man da observerer pinnsvinet som
en liten piggete krabat, da vil det være en usannhet fordi dette ikke står beskrevet i de pensumbøkene
som forvalter den endelige og evige sannhet om pinnsvinet.

Hvis man ikke klarer seg i lekseprøvene til UiA så er man jo sånn sett i godt selskap. For eksempel
størrelser som Aristoteles, Jean Piaget eller Sir Isac Newton har vel egentlig noen tradisjon for å
uttrykke seg eller begrunne i samsvar med UiA sine krav til lekseprøver.

Krav til bruk av referanser bør ikke formuleres eller i praksis gjennomføres på en slik måte at det
i praksis fungerer som en dokumentasjon av studentens manglende evne til å tenke eller til å
stille seg kritisk til de "sannheter" som blir servert på et fat av UiA eller av andre.

For å unngå "akademiske bobler" og sannheter som ikke finnes noen andre steder enn i penumlitteraturen
så er det viktig at hermenutikk også lar seg kombinere med andre metoder slik som en tradisjonell
vitenskapelig metode eller en hypotetisk deduktiv metode. Det bør heller ikke være et krav at 
for eksempel språgfagenes og sammfunnsfagenes emperiske metoder, slik som for eksempel den
induktive metode innenfor for eksempel naturvitenskapene.  

En gang i tiden så underviste universitetene ut i fra bibelen som den autorative sannhet. Siden så ble det
mange faglige bibler med autorative sannheter i forhold til det enkelte fag. 

Den dag at de autoative sannheter finnes i lærebøkene bør nå være forbi og det bør nå være både tidsriktig
og nødvendig at man tillater og aksepterer at studentene også er i stand til å gjøre egne observasjoner
og å finne sannheten selv. 

Det bør ikke være noe krav eller mål at universitetene skal utdanner for akadmisk inkompetanse, der
målet er en studentmasse som er ute av stand til å observere og ute av stand til å trekkee sine egne
konklusjoner.
   
 
Comments